Stall Tempers hjemmeside

IN MEMORIUM .

Veni Vidi Vici 1996 - 2017. 

Veni Vidi Vici, født 1996, er mitt aller første oppdrett. Vici er en skimmel welsh sec. C vallak. Far er Vallrum Objekt, mor er Rachel Welsh (Cippyn Red Crusader)  Ca. 135 cm. 

En gammel ponni har kommet hjem ( historie i Ponninytt 2014)

Våren 1996 kjøpte jeg mine to første welsh ponnier. Den ene var en drektig welsh cob hoppe ved navn Rachel Welsh. Denne ponnien kan man skrive en egen historie om, hun var en av norges beste sprangponnier før hun ble solgt tilbake til sitt fødeland Sverige. Men denne gangen er det historien til hennes sønn, Veni Vidi Vici, som skal fortelles.

Siden vi fikk beskjed om at Rachel Welsh hadde termin så sent som august/september, og hun på ingen måte så ut som en høydrektig hoppe, så var overraskelsen stor da vi plutselig fant et nyfødt, mørkebrunt føll i boksen hennes kvelden den 31. juli 1996! Det var Veni Vidi Vici (NPA 2296) som hadde kommet til verden. Navnet er identisk med den kjente latinske setningen til Julius Cæsar som betyr jeg kom, jeg så, jeg vant. Senere skulle dette bittelille føllet som fløy fram og tilbake under sin mors mage, leve opp til dette navnet. Han ble en meget god og populær bruksponni.

Jeg solgte Vici da han var 1,5 år. Før jeg solgte ham rakk jeg å stille ham på en utstilling for Susan Hellum i Ørsta. Dette var faktisk min første utstilling. Lille Vici fikk fin kritikk og ble omtalt som en meget sjarmerende, fremtidig barneponni. Og sjarmerende må vi kunne si at han var, og med futt og krutt som en ekte ponnigutt!

Vel, han ble solgt, og årene gikk. Ved en anledning var jeg og min venninne og besøkte Vici hos de som eide ham da. Jeg mener han var ca 4 år på det tidspunktet, og mørkegrå blitt.

Men dessverre ble han som så mange andre hester og ponnier solgt hit og dit, og det ble vanskelig å følge med på hvor han befant seg. Gleden var derfor stor når jeg fikk vite at min gamle stallvenninne fra barne- og ungdomsårene, Line Kringstad Groven, og mannen hennes, Olav Groven, hadde kjøpt Vici til barna sine. Fra nå av fikk jeg full oppdatering på hva som skjedde i livet til Vici. Jeg må si det var rørende å møte ham igjen etter mange, mange år. Vici var fortsatt like vakker og sjarmerende, og han hadde blitt helt hvit. Han var kanskje ikke fullt såååå grei barneponni som både jeg og Susan mente han ville bli da han var åring. Det kan nok familien Groven skrive under på! Men de elsket denne ponnien som et medlem av familien, og lærte seg alt som kunne læres for å håndtere en ponnigutt full av krutt! Han var kanskje ikke en utmerket barneponni i sine yngre dager, men han ble til gjengjeld en formidabel ungdomsponni!

Etter hvert var det eldstedatteren Fride som ble Vici sin meget dedikerte rytter. Hun trente og trente, og de gjorde det bra i både sprang og dressur. Etter hvert ble dette radarparet stadig bedre i dressur og hanket inn førsteplasser både fjernt og nært. I 2010 ble de kretsmestere for ponni, i 2011 kretsmestere for junior, og i 2012 kvalifiserte deg seg til NM dressur for ponni. Men så ble Vici skadet. Han fikk en gaffelbåndskade, og siden Fride var på vei til å vokse fra ham, så ble dette enden på en flott konkurransekarriere for Vici.

Men Vici var fortsatt godgutten til familien Groven, og selv om han ble restituert etter skaden, så ville de ikke selge ham til en ukjent skjebne. Vici hadde flyttet nok i sitt liv. Og dessverre har han ikke bare hatt det bra alltid. Så nå skulle han bare flytte en siste gang. Familien hans kontaktet meg, Vicis oppdretter. Kunne de få leie plass til Vici på gården min resten av hans liv? Og gjerne om noen snille jenter ville trimme ham litt også? Selvsagt skulle Vici få komme tilbake til meg! Så slik ble det. I år er han 18 år, og familien Groven har ført ham over i mitt navn. Vici skal være her til han ikke har flere dager. Men 18 år er slett ingen alder for en frisk og sprek ponni, så vi håper vi får mange gode år til sammen med ham. Og nylig så deltok både jeg og min 9 år gamle sønn, William, på rideklasser med Vici på Jarlsberg. Og det ble et hyggelig gjensyn med dommer Susan Hellum som også dømte ham som åring. Nå var Vici mer den barneponnien som vi spådde at han skulle bli den gangen for 17 år siden. I lead rein så fikk William og Vici en fin 2. plass. Og i seniorklassen ble det 1. plass til Vici og meg. Til tross for sine beskjedne 133 cm, så er Vici en drøm av en ponni å ri på. Jeg vil takke Fride Groven for innsatsen hun og familien har lagt ned i ham!

Ringen er sluttet for Veni Vidi Vici. Han har kommet hjem for å bli. Jeg håper at han vil få en lang og akkurat passe aktiv alderdom her på Stall Temper i Sandefjord. I skrivende stund så løper han fri på store, grønne beiter sammen med flokken sin. I morgen skal han på ridetur til Goksjø for å gjøre det gøyeste han vet; bade!

Hilsen Theresa Hammer, stolt oppdretter av veldig sjarmerende, ganske bra barneponni,

veldig bra ungdoms- og voksenponni – VENI VIDI VICI